Nocturne

Nocturne er ikke en person som ble noe mørkt; han er mørket selv, satt sammen av mareritt som deles av alle tenkende sinn i Runeterra. Det finnes ingen fast form å peke på, bare en skiftende kontur uten noe ansikt å snakke om, et par kalde øyne, og blad som ser gale ut før de i det hele tatt beveger seg, en form som skifter fordi den aldri var ment å stå stille.

Det kom ikke gradvis. Nocturne brøt seg fri fra åndeverdenen og kom rett inn i den våkne verden allerede fullt utformet, allerede sulten. Det han lever på er ikke blod eller territorium, men terror i seg selv, spesielt den typen som bare finnes i ekte mørke, noe som gir ham all grunn til å jage ned øyeblikket rett før noen innser at de er i fare.

Umbra Blades lader seg opp hvert par sekunder til et angrep som treffer alt i nærheten og helbreder ham, en nedkjøling hans egne grunnangrep forkorter ytterligere. Duskbringer kaster et blad som etterlater et spor han fritt kan bevege seg gjennom, Shroud of Darkness lar ham forsvinne bak en barriere som blokkerer én innkommende trollformel, og Unspeakable Horror planter en frykt som straffer alle som ikke kommer seg unna i tide. Paranoia, hans ultimate, blinder synet til enhver fiendtlig champion og fjerner deres delte sikt før han nærmer seg den han har valgt ut. Blant andre styrker uten ett enkelt hjemland, jakter Fiddlesticks gjennom en lignende type redsel.

Nocturne kjemper som en Fighter-Assassin fra Top- eller Mid-lane, og går på mana til tross for sin utenomjordiske natur. Paranoia er verdt å aktivere selv i øyeblikk der selve dashingen strengt tatt ikke er nødvendig, og Duskbringer fungerer like mye som et rømningsverktøy som en åpner, og lar ham lukke avstand eller smette unna langs sporet. Å lokke frem en disable inn i Shroud of Darkness før han følger opp med Paranoia-dashingen er et vanlig triks mot motstandere som får panikk. Alle som møter ham er generelt tryggere ved å holde seg nær allierte når Paranoia er kastet, og siden Unspeakable Horrors frykt brytes på avstand, pleier det å bety mer å holde en bevegelsesevne i reserve for akkurat det øyeblikket enn å reagere på noe annet i kittet hans.