Fiddlesticks

Noe har våknet i Runeterra. Det er gammelt, og det har ingen interesse av å bli forstått.

Fiddlesticks tilhører ikke en nasjon slik de fleste champions gjør; det lurer i utkanten av det dødelige samfunnet over hele Runeterra selv, og driver mot steder tynget av paranoia, fordi paranoia er det den livnærer seg på. Den bærer en taggete ljå, holdt sammen like mye som bygget, og den høster frykt slik andre skapninger høster avlinger.

De som overlever et møte med den, kommer sjelden fra det uten merker; de som er uheldige nok til å leve gjennom det, sitter igjen med knuste sinn snarere enn noen historie verdt å fortelle. Den kunngjør seg selv, når den i det hele tatt gidder å kunngjøre seg selv, gjennom lyden av et kråkekall eller en halvt menneskelig skikkelse som skimtes i synsfeltets utkant.

Evnene dens bærer med seg den samme stille frykten inn i kampen. A Harmless Scarecrow, dens passive evne, erstatter trinket med scarecrow-effigier, en liten, urovekkende detalj som passer en skapning bygget helt og holdent på forkledning. Terrify rammer en skjult eller målrettet fiende med frykt og tvinger dem til å flykte. Bountiful Harvest tapper helse fra alle i nærheten før den avslutter med en eksplosjon av execute-skade. Reap hogger løs på et område, bremser alle den treffer og gjør alle som fanges i midten stille. Den ultimate evnen, Crowstorm, omgir den med en flokk kråker som river i hver eneste fiende som står i området. Ingenting ved Fiddlesticks innbyr til en enkel forklaring. I motsetning til de fleste andre champions finnes det ingen feltnotater om hvordan allierte eller fiender bør håndtere den i kamp – et fravær som passer noe hvis hele natur motsetter seg å bli studert eller fastslått i det hele tatt. Ingen fraksjon gjør krav på den, ingen opptegnelse forklarer hvor den kom fra, og ingen mønster forutsier pålitelig hvor den dukker opp neste gang. Den bare vender tilbake, igjen, når frykten har fått tid til å vokse et nytt sted, og forsvinner like fullstendig når den har fått sitt.