Vex

Vex vil helst få være i fred i tåken, og Shadow Isles — en forhekset øygruppe svøpt i Black Mist, der døden sjelden forblir endelig — imøtekommer henne mer enn gjerne. Hun er en yordle som på et eller annet vis endte opp med å trives i øyenes spektralmørke, og som traske gjennom tåken med sin egen skygge på slep og ingen spesiell interesse av å dra derfra — noe som allerede skiller henne fra det meste annet som bor der.

Det ligger ingen stor misjon bak noe av dette. Vex jager ikke makt eller hevn; hun foretrekker rett og slett sin selvlagede bit av elendighet framfor det hun anser som den slitsomme munterheten i verden utenfor — eller “normie”-verdenen — og hun har lite til overs for noen som vandrer inn i mørket hennes og forventer noe annet. Ambisjon er egentlig ikke hennes greie, men irritasjon er det tydeligvis, og hun kveller raskt farge eller lykke i det øyeblikket det kommer nær, og behandler en fremmeds gode humør som et problem som skal løses snarere enn deles.

Settet hennes er bygget for å straffe nettopp den typen inntrenging. Doom ‘n Gloom gir med jevne mellomrom neste grunnleggende evne styrken til å skremme fiender og avbryte dashene deres, og markerer alle som dasher nær henne slik at hun kan konsumere markøren for et oppfølgingsangrep. Mistral Bolt avfyrer en missil som akselererer jo lenger den flyr, Personal Space gir henne et skjold mens den skader alt som kommer for nært, Looming Darkness slipper en sinkende sone som sprer Gloom til alle som står i den, og hennes ultimate, Shadow Surge, markerer et mål på avstand før hun kan kaste den på nytt for å dashe rett inn i dem. Hun spilles på mid lane som en mage som bruker vanlig mana, uten noen reell interesse for flash eller spektakel, bare stille, effektiv elendighet. Andre Shadow Isles-beboere som Hecarim hjemsøker den samme tåken, men vanligvis med betydelig mer hensikt enn Vex gidder å ha. Øyene har også andre permanente innslag, blant dem Elise, Gwen og Karthus, selv om ingen av dem deler Vex’s særegne nag mot andres gode humør.