Akshan

Akshan jobber fra skyggene i stedet for frontlinjen, og unngår å bli lagt merke til helt til det øyeblikket han velger å vise seg. Han behandler stealth som et håndverk, ett bygget rundt timingen av gjenopptredenen sin snarere enn å unngå kamp helt, og han beveger seg gjennom fare med en selvtillit som leses mer som karisma enn som ubesindighet.

Rettsfølelsen hans er personlig og ganske bokstavelig: ugjerningsmenn får svar for det de har gjort, og Going Rogue markerer alle som dreper en av allierte som et mål det er verdt å gjøre opp med. Klarer han å ta ned den markerte fienden, lar passiven hans ham bringe den falne allierte tilbake i stedet for bare å hevne dem, noe som er en sjeldnere form for rettferdighet enn de fleste vigilanter tilbyr. Dirty Fighting legger bonusdamage og et shield på hvert tredje treff mot en champion, og grunnangrepene hans avfyrer et ekstra skudd på toppen av det, så en kamp mot ham har en tendens til å snowballe raskere enn den innledende utvekslingen antyder.

Avengerang og Heroic Swing er laget for mobilitet rundt en kamp snarere enn å stå i én, og lar ham slå til og reposisjonere før noen får naglet ham fast; grappling hook-en lar ham svinge vidt rundt terreng og skyte mens han gjør det, for så å slippe tidlig eller bli slått løs hvis han kolliderer med noe solid. Comeuppance gjør en lang låsing om til et enkelt gjengjeldelsesskudd som skalerer med hvor mye helse målet mangler snarere enn hvor mye armor de bærer. Han opererer fra Shurima, et sted oppslagsverket beskriver som et begravd imperium hvis gamle gudekrigere begynner å røre på seg, noe som gir hans enmannskorstog mot skurker en mye større bakgrunn enn den ellers ville hatt. Andre skikkelser knyttet til den samme ørkenen, blant dem Azir, antyder hvor mye som våkner under sanden han går på.