Han er kanskje den mest ukonvensjonelle supporten i League of Legends, og Bard har en vanskelighetsgrad på 9 ikke fordi knappene hans er vanskelige å trykke på, men fordi hele spillestilen hans tøyer reglene for laning. Han er først og fremst en roamer-support, med sjeldne eksperimenter på mid lane.
Traveler’s Call er motoren bak vandringen hans. Chimes dukker opp rundt om på kartet, og ved å samle dem forsterker han meepsene sine – de små åndene som gir ekstra magisk skade på grunnangrepene hans, og som etter hvert også treffer et område og bremser mål. Dette skaper konstant spenning: Bard må forlate lane for å skalere, så gode Bard-spillere gjør hver chime-rute om til en roam, en ward eller et bakhold, mens dårlige bare forlater carryen sin.
En verktøykasse med karttriks
Cosmic Binding er hans viktigste playmaking-evne – et prosjektil som bremser den første fienden og stunner dem hvis det fester dem mot en vegg eller en annen fiende, noe som belønner smart posisjonering rundt terreng. Caretaker’s Shrine etterlater healing-pickups som blir sterkere over tid, og holder allierte oppe uten at Bard trenger å være til stede. Magical Journey åpner en enveisportal gjennom terreng som begge lag kan bruke, og muliggjør flukt, flanker og av og til katastrofale feil.
Tempered Fate er unik i spillet: den setter alt i et område – championer, minions, monstre, til og med turrets – i stasis. Brukt riktig isolerer den fiender, avbryter channels eller kjøper tid til et dive; brukt dårlig redder den motstanderlaget. Bard tilhører kreative spillere som verdsetter kartpress og improvisasjon fremfor rigid lane-spill.