Rammus

Ingen vet egentlig hva Rammus er.

Noen kaller ham en halvgud. Andre insisterer på at han er et hellig orakel, eller avfeier ham helt som et udyr forvandlet til sin nåværende skikkelse av løsrevet magi. Rammus har aldri giddet å avgjøre diskusjonen. Innpakket i et pigget skall og uten å røpe noe som helst, fortsetter han bare å bevege seg over sanddynene i Shurima — et en gang strålende ørkenrike nå begravd i sand, der de opphøyde gudekrigerne begynner å røre på seg igjen — likegyldig til hvilken teori som for øyeblikket har flest tilhengere.

Spilles nesten utelukkende som tank på topplanen, og selv om han ser ut som et villdyr, drives han av mana – likegyldigheten hans er et slags rustning i seg selv. Spiked Shell, hans passive evne, gir ham bonusangrepskraft som skalerer direkte med rustningen og magimotstanden hans – skallet er ikke bare beskyttelse, det er kilden til styrken hans. Powerball akselererer ham til en rullende ball mot fiendene, skader og bremser alle som blir truffet av støtet, og fungerer samtidig som en måte å dekke avstand raskt på eller komme seg unna en tapt kamp. Defensive Ball Curl lar ham innta en stilling som øker rustningen og magimotstanden hans kraftig, samtidig som den returnerer skade til alle som angriper ham. Frenzying Taunt tvinger en fiendtlig champion eller monster til å angripe ham hensynsløst, og Soaring Slam, hans ultimate, får ham til å hoppe opp i luften før han slår ned i et målområde, skader og bremser fiender – med en ekstra oppkasting hvis han lander mens han allerede ruller i Powerball. Å håne en fiende nær et vennlig tårn gjør selve strukturen om til et uvitende våpen mot dem, og sent i en kamp kan Rammus løsrive seg helt fra en tapt kamp for å rive ned tårn på egen hånd. I det øyeblikket Defensive Ball Curl avsluttes, faller statistikken hans imidlertid godt under en vanlig tank, og den høye rustningen han pleier å stable opp, gjør lite mot noen som gjør magisk skade i stedet. Andre skurimiske skikkelser, fra den begravde gudekrigeren Azir til åtseldyret Akshan, har i det minste opprinnelser folk er enige om. Rammus gir ingen slik trøst, og viser ingen interesse for å gi det heller.