Gnar

Før han var noe annet, var Gnar frosset – innesperret i True Ice et sted i Freljord så lenge at verdenen han husker ikke lenger eksisterer. Da isen endelig slapp ham fri, fant han et forandret Freljord: en barsk vidde av krigførende stammer, gammel ismagi og eldre guder som fortsatt rører på seg et sted under snøen, og han behandlet alt sammen som noe nytt og verdt å undersøke fremfor noe å frykte.

Den nysgjerrigheten er bare halvparten av det som definerer ham. Gnar er først og fremst en yordle, leken og lett å begeistre, men temperamentet hans fungerer mindre som en lunte og mer som en ventil: trykket bygger seg opp gjennom passiven hans, Rage Gene, helt til det tvinger frem en transformasjon til en mye større og mye sintere skikkelse. De to tilstandene ligner knapt på hverandre:

• Mini Gnar – rask og skjør, kaster en boomerang som kommer tilbake med Boomerang Throw, lader seg opp med Hyper for bonus-skade og fart, og hopper rundt på kartet med Hop, og spretter av alt i veien.
• Mega Gnar – treg, tøff og bygget for ødeleggelse på nært hold, bytter ut boomerangen med en kastet Boulder Toss, bytter Hyper mot jordsmellende Wallop, og erstatter Hop med den jordskjelvende landingen til Crunch.

Transformasjonen er ikke valgfri og ikke permanent – når han først har gått tilbake, må Gnar bygge opp Rage fra scratch før han kan bli stor igjen. Ultimate-evnen hans, GNAR!, finnes bare i mega-formen, og slenger alt i nærheten i en valgt retning og stunner alle som er uheldige nok til å bli kastet inn i en vegg.

Ingenting ved den syklusen ser bevisst ut utenfra, og det er nettopp poenget: Gnar planlegger ikke rampage-ene sine noe mer enn en smårolling planlegger et raserianfall, han går bare tom for tålmodighet på det verste mulige tidspunktet for den som står foran ham. Som en Fighter-Tank som holder top lane, er det nettopp denne uforutsigbarheten som gjør ham så vanskelig å planlegge rundt.