Amumu

Ingen forteller en Amumu-historie likt to ganger, og det er liksom poenget. Han sies å være en ensom, sorgtung skikkelse fra det gamle Shurima, som vandrer verden rundt på jakt etter en eneste venn, selv om vennskap er det ene han er forbannet til aldri å kunne beholde.

Forbannelsen virker gjennom kontakt: berøringen hans bringer død, hengivenheten hans bringer undergang, og så ender ethvert forsøk på nærhet slik det alltid ender. De som hevder å faktisk ha sett ham, beskriver noe nærmere et lite, innpakket lik enn en person, som sleper bandasjer som aldri ser ut til å rulle seg ut. Bandage Toss drar ham mot det han har markert, og stunner det ved ankomst, mens Despair tapper helse fra alt i nærheten bare ved hans tilstedeværelse, og fornyer den samme vedvarende Curse som hans grunnangrep påfører. Tantrum lar ham permanent riste av seg en del av innkommende fysisk skade og sende den ut igjen, der hvert treff mot ham forkorter ventetiden før han kan gjøre det på nytt, mens Curse of the Sad Mummy binder en hel gruppe i de samme bandasjene som definerer ham, som om ensomheten selv var smittsom og alle i nærheten nettopp hadde blitt en del av historien hans, enten de ville eller ikke.

Generasjoner av gjenfortellinger, sanger og folklore har lagt seg oppå den opprinnelige historien til det ikke lenger er mulig å skille fakta fra oppdiktning, noe som passer en skikkelse hvis hele natur er bygget på ting ingen kan komme nær nok til å verifisere. Han deler denne opprinnelsen med det begravde imperiet Shurima, selv halvt legende og halvt historie, og med andre shurimanske skikkelser som Azir og Akshan, hvis egne historier er like sammenfiltret i den samme sanden, hver og en en annen form for halvsannhet som ørkenen har holdt begravd i svært lang tid.