Sion

Helten Noxus ikke lot dø

Sion skaffet seg legenden sin på den gammeldagse måten: han kvalte en demaciansk hersker med egne hender i Noxus sitt navn, et imperium som utelukkende måler verdi i styrke. Døden burde ha vært slutten på historien. I stedet nektet Noxus å la en helt av det kaliberet hvile, og dro ham tilbake for å tjene imperiet igjen — denne gangen uten noen kropp å snakke om.

Det som er igjen bak rustningen

Sion som kom tilbake, er ikke mannen Noxus husker. Slaktingen hans skiller ikke lenger venn fra fiende, og de rå platene som er boltet fast på den råtne kroppen hans, beskytter ham mindre enn de holder det som er igjen av ham sammen. Et sted mellom økseslagene prøver han fortsatt å huske hvem han pleide å være, men krigshelten og våpenet Noxus gjenopplivet, er ikke lenger helt det samme.

Denne ustabiliteten viser seg direkte i måten han kjemper på. Decimating Smash belønner tålmodighet og lar ham lade opp et slag som slår fiender tilbake hvis han holder det lenge nok. Soul Furnace gir ham et skjold han kan detonere på kommando, og hvert drap mens det er aktivt, øker maksimal helse hans permanent — et urovekkende vekstrrituale bygget på død. Roar of the Slayer river bort rustning og bremser det den treffer, og Unstoppable Onslaught sender ham stormende i én retning, med økende fart jo lenger han lader. Selv det å dø stopper ham ikke helt: hans passive, Glory in Death, lar ham gjenoppstå kort etter å ha blitt drept, slå raskt og helbrede seg fra skaden før kroppen hans til slutt gir opp for godt. Det er den tydeligste uttrykket for hva han har blitt — en soldat som ikke lenger kjenner grensen mellom å fortsatt kjempe og allerede være død. Klassifisert som både Tank og Fighter er Sion bygget for top lane, og alt han gjør, bruker Mana i stedet for raseri eller energi som enkelte andre bruisers er avhengige av — et merkelig spor av disiplin igjen i en ellers tankeløs drapsmann.