Aphelios

Aphelios snakker ikke, og historien behandler denne stillheten som sentral, ikke tilfeldig. En gift holder ham stum, så alt han kommuniserer til en motstander kommer gjennom hans sikte og avfyringen av en pistol snarere enn gjennom ord, og dreper fiendene av sin tro uten en lyd fra seg selv.

Ingenting av dette ville fungere uten søsteren hans Alune. Hun arbeider fra et fjerntliggende tempel og er den som designer og overrekker hvert av hans fem Lunari-våpen, ett etter ett, og spillmekanikken gjenspeiler dette partnerskapet direkte: The Hitman and the Seer-passivet gir ham to av disse fem om gangen, ett i hver hånd, Phase bytter mellom dem midt i kampen, og den tomme tredjeplassen i kitet hans viser ganske enkelt hvilket våpen Alune gjør seg klar til å sende ham neste gang, snarere enn en evne han selv har laget. Calibrum markerer et mål for et langdistanse-oppfølgingsskudd, Severum bytter rekkevidde mot sustain, og hvert av de resterende våpnene har sin egen distinkte effekt på toppen av et matchende grunnangrep, så paret han holder i øyeblikket bestemmer hvordan kampen faktisk utspiller seg.

Moonlight Vigil, hans ultimate, avfyrer en konsentrert eksplosjon som påfører den unike effekten hans nåværende hovedhåndsvåpen har, noe som betyr at hans enkelt mektigste trekk utelukkende defineres av hvilket våpen Alune sist har gitt ham. Han dreper for sin tro i nesten total stillhet, guidet hele tiden av en søster han ikke kan snakke direkte med, og månen over hodet er den ene konstanten som binder dem sammen. Hans vei går gjennom Targon, en setting bygget rundt himmelsk kraft og kosmisk mysterium som passer et våpen guidet av måneskinn snarere enn av sin egen stemme, siden nesten ingenting ved ham gir mening uten å ta hensyn til søsteren som står bak det.