Ahri

Ahri’s kraft går gjennom begjær snarere enn rå styrke. Som en revelignende vastaya knyttet til åndeverdenen kan hun vri følelsene til den hun jakter på og trekke ut essensen deres, og med den følger noe ekstra: fragmenter av minner og forståelse som kortvarig blir hennes.

Et rovdyr som arvet andres fortid

Den utvekslingen pleide å være enkel jakt for et egensindig rovdyr som tok uten å tenke stort over hva hun fikk. Innsikten hun absorbert på denne måten var nyttig, noen ganger overveldende, og den lot henne bære biter av liv som aldri var hennes egne, side om side med en fortid hun ikke lenger eier fullt ut. Essence Theft, den passive evnen som helbreder henne etter nok kills, er et lite mekanisk ekko av den samme vanen: overlevelse betalt med lånt liv.

Reiser for å gjenvinne det som faktisk er hennes

Nå for tiden betyr letingen mer enn jakten. Ahri reiser i jakten på det som måtte være igjen av forfedrene hennes, og behandler hvert funn som en sjanse til å trenge ut lånte minner med opplevelser hun velger selv. Charm lar henne stoppe en motstander midt i et skritt, ved hjelp av den samme følelsesmessige manipulasjonen som er kjernen i hennes natur, og den fungerer samtidig som en åpning for en kamp, siden allierte kan følge etter det charmede målet før det henter seg inn. Orb of Deception og Fox-Fire gjør det samme trikset på avstand og på nært hold, mens Spirit Rush gir henne mobiliteten til å lukke inn på et mål eller rømme fra et, et ekko av et liv i bevegelse heller enn å slå seg til ro; tar du bort den dashen, blir hun mye lettere å løpe ned, og det er nettopp det fiendene er lært opp til å vente på. I opptegnelsene til Ionia, et sted som allerede er definert av krigens arr og en uavklart balanse, passer vandringen hennes som ett forsøk til på å finne fred med en splittet arv. Andre ionere som Akali er katalogisert fra samme region, og hver av dem jobber med en versjon av den samme spenningen mellom gamle lojaliteter og en valgt vei.