Urgot

Urgots historie starter med en øks, ikke kjettingene han er kjent for. Som bøddel i Noxus’ tjeneste utførte han imperiets henrettelser i årevis og bygde seg rykte som en av dets mest effektive drapsmenn. Den tjenesten tok slutt da Noxus bestemte at han var mer nyttig som et eksempel enn som ansatt: fratatt rang, bundet i jern og kastet i Dredge, en fengselsgruve gravd ned i jorden under Zaun.

Dredge skulle knekke ham. I stedet lærte den ham noe imperiets versjon av styrke aldri hadde dekket. Da en katastrofe rev gruven åpen, krøp ikke Urgot tilbake til Noxus for å be om gjeninnsettelse — han ble i Zaun og begynte å bygge noe eget ut av vrakrestene. Han beveger seg nå gjennom underbyens kriminelle underverden som en dom som venter på å bli avsagt, og bruker de samme kjettingene som en gang holdt ham fanget til å reise opp dem han dømmer som uverdige. En kjemper bygget like mye for å holde en linje som for å straffe den, spiller han fra top lane og går på vanlig mana, en merkelig jordnær ressurs for en skikkelse som ellers har sluttet å ligne noe menneskelig.

Kittet hans fremstår som en forlengelse av den dommen. Echoing Flames lar de mekaniske bena hans bryte ut i flammer under vanlige angrep og under Purge, en kanalisert salve som bremser ham mens den tømmer seg over hvem han allerede har truffet — hvert ben holder styr på sin egen nedkjøling uavhengig, så det å stille opp Corrosive Charge eller Disdain for å utløse flere ben samtidig er der mye av skaden hans faktisk kommer fra. Disdain lar ham også brøyte seg gjennom mindre fiender og fysisk slenge en champion ut av veien, mens Fear Beyond Death, et kjemiborret skudd mot et isolert mål, blir en ren henrettelse når offerets helse faller under en fjerdedel — alle som blir truffet av det, gjør bedre i å holde seg over den grensen enn å prøve å over-heale det. I en by der Dr. Mundo bare er ett av flere hjemmelagde monstre, har Urgot utnevnt seg selv til den som bestemmer hvem i Zaun‘s dyp som får overleve.