Talon

Ingen i Noxus lærte Talon å slåss av tradisjon; gatene gjorde det, og de gjorde det ikke forsiktig.

Før han bar et navn som var verdt å frykte, var han en gutt som måtte stjele, slåss og drepe bare for å se en ny dag i imperiets underverden. Den oppveksten skapte noen uten interesse for åpen kamp: Talon slår til fra skjul og er borte før noen rekker å reise alarm, en metode som gjorde ham verdifull nok for Du Couteau-familien til å ta ham inn. Under deres banner tjener han nå Noxus direkte, jakter ned fiendtlige kommandører og champions, og gjør opp regninger med enhver noxianer som har vakt hans herrers vrede. Det er en passende handel for et imperium bygget på ideen om at styrke av enhver sort, også den stille sorten, er det som gir en plass på toppen.

Som en assassin bygget for mid-lanen og drevet av mana, leser kitet hans som en sjekkliste for den handelen. Noxian Diplomacy lukker avstanden med et sprang før det leverer et stikk som blir brutalt på nært hold. Rake kaster en vifte av dolker utover og drar dem tilbake gjennom de samme målene, og returen treffer hardere og bremser den den fanger. Assassin’s Path er hans signatursnarvei, som løfter ham over vegger og strukturer på en kort cooldown, selv om terrenget han bruker blir ubrukelig for ham igjen en stund etterpå. Shadow Assault, hans ultimate, sprer blader rundt ham mens han blir usynlig, og kaller deretter bladene tilbake til stedet hvor han dukker opp igjen, og samler skaden på hans egen posisjon i det øyeblikket han trer tilbake i synet. Blade’s End binder kitet sammen passivt, og stabler Wound på alle han skader til en tredje stack gjør neste angrep til en kraftig blødning. Rivaler som Cassiopeia og Ambessa kjenner ham først og fremst som et navn knyttet til et lik som allerede ligger på bakken, og det er nettopp det ryktet Noxus bygget ham til å ha.