Malzahar

Stemmer fra Icathia

Malzahars forvandling begynte med lyd snarere enn syn — stemmer bare han kunne høre, som hvisket gjennom Shurimas ørkenvidder til de ledet ham helt til ruinene av Icathia selv. Der, blant vrakgods som Void allerede hadde tatt for lenge siden, så han direkte inn i det tomrommet og kom tilbake varig forandret.

En gjeters logikk

Det han brakte tilbake var ikke frykt, men overbevisning. Malzahar leser Void ikke som en invaderende redsel, men som den faktiske veien mot å forene alt liv, og Runeterras frelse sammen med det. Han beveger seg nå gjennom verden som noe mellom profet og gjeter — han samler tilhengere inn i den visjonen når han kan, eller, når overtalelse mislykkes, slipper han ganske enkelt løs voidling-vesenene han holder nær seg i stedet.

Det han bærer under

Settet hans spiller ut den samme spenningen mellom tålmodighet og utløsning. Call of the Void åpner to portaler som gjør alle som fanges i ilden deres stille, Malefic Visions planter en vedvarende forbannelse som sprer seg gjennom alt den til slutt dreper, og Void Swarm tilkaller voidlings for å håndtere grovarbeidet på nært hold. Nether Grasp, ultimaten hans, kanaliserer rå energi fra Void for å undertrykke en enkelt fiende fullstendig — en liten, kontrollert forsmak på den foreningen han insisterer på kommer til alle til slutt. Passiven hans, Void Shift, gir ham skadereduksjon og immunitet mot folkemengdekontroll når han ikke nylig har blitt truffet, som om selv Void beskytter sin utvalgte budbringer. Kindred-vesener fra det samme tomrommet, som Kai’Sa og Cho’Gath, forsterker bare hvor mye av the Void som allerede har sneket seg inn i Runeterra. Som en mage som holder mid-lanen gjennom ren utmattelse, bruker Malzahar manaen sin slik han bruker tilhengerne sine — tålmodig, og uten mye rom for tvil. Selv Kassadin, som kjempet seg ut av Void med makt, representerer den typen motstand som Malzahars gjeting etter hvert er ment å overvinne.