Irelia

Irelia hadde aldri som mål å lede noen. Av alle skikkelsene den noxiske okkupasjonen av Ionia frambrakte, var det få som lignet mindre på en motstandsleder enn en ung danser fra Navori — helt til provinsens eldgamle danseformer viste seg å fungere like godt som en knusende måte å kjempe på.

En provins' dans, gjenbrukt

Bevegelsene Irelia trente på var aldri ment for krig. De var grasiøse, innøvde, seremonielle — og hun tilpasset dem likevel, og lærte å sveve et lite arsenal av blader gjennom den samme omhyggelige koreografien provinsen alltid hadde brukt til noe helt annet. Det fungerte godt nok til at hun beviste seg som kjemper nesten ved et uhell, midt i en okkupasjon som ga henne lite annet valg enn å fortsette å kjempe.

En usannsynlig gallionsfigur

Det som fulgte, var egentlig heller ikke hennes beslutning. Irelia ble presset inn i rollen som motstandsleder og offentlig gallionsfigur, en posisjon hun har holdt fast ved siden, fortsatt like dedikert til å beskytte Ionia lenge etter kampene som skapte ryktet hennes. Kitet hennes bærer fortsatt danserens disiplin: Bladesurge sender henne ilende mot et mål og helbreder henne ved treffet, og nullstilles umiddelbart hvis målet allerede er markert eller dør av det, mens Defiant Dance lar henne lade opp et slag som treffer hardere jo lenger hun holder det, og som avviser fysisk skade mens hun venter. Flawless Duet kaster to blader som møtes på den som fanges mellom dem, og stunner og markerer målet, og ultimate-evnen hennes, Vanguard's Edge, slipper løs en storm av blader som eksploderer utover før de legger seg som en vegg som kort deler slagmarken i to.

Den passive evnen hennes, Ionian Fervor, belønner akkurat den typen vedvarende, rytmisk aggresjon som treningen hennes frambrakte — den stabler attack speed for hver spell som treffer, til selv grunnslagene hennes begynner å gjøre reell skade ved fulle stacks. Det er en passende profil for en Fighter-Assassin som aldri trente for å bli soldat, bare for å danse, og som endte opp med å lede en motstandsbevegelse fordi ingen andre sto igjen i riktig posisjon til å gjøre det.