Briar

Black Rose offentliggjør ikke sine feil, men Briar er en av dem som ble kjøtt og blod. Hun var et eksperiment som gikk galt fra starten av, blodtørsten hennes var så langt utenfor noens kontroll at skaperne hennes trengte en spesiell gapestokk bare for å holde det frenetiske sinnet hennes fokusert på noe som helst.

Årene gikk med henne holdt slik i Noxus, innesluttet snarere enn fikset. Da hun endelig brøt seg fri fra båndene som var bygget for å holde henne, hadde ingenting ved hungeren som drev henne endret seg, bare det faktum at det ikke var noen igjen til å styre den. Hun adlyder ingen nå, og jager hvilken som helst blanding av kunnskap og blod instinktene peker henne mot, og hun nyter tydelig friheten til å hengi seg til den hungeren selv når det viser seg vanskelig å tøyle den igjen.

Settet hennes leser som om gapestokken aldri helt slapp taket. Crimson Curse stabler en blødning på alt hun treffer, og helbreder henne mer jo lavere hennes egen helse blir. Head Rush lukker avstanden og bedøver med et våpen hun kaller, med en viss mørk humor, Heel Wheel of Pain. Blood Frenzy knuser all hemning og sender henne etter nærmeste fiende på ren instinkt. Chilling Scream er øyeblikket hun klorer til seg litt kontroll igjen, og bytter Frenzy mot et langsommere skrik mens hun skjermer seg mot skade. Certain Death, ultimate-evnen hennes, markerer en enkelt champion som bytte og drar henne rett til dem, og sprer alle andre i veien. Noxiske likesinnede som Darius verdsetter styrke som et prinsipp; for Briar var det aldri et prinsipp, bare en sult ingen klarte å bure helt inne.

Hun har kjempet på top lane eller av og til mid, og går på Fury i stedet for Mana, en ressurs som speiler hennes eget oppbygde raseri mye bedre enn noe målbart og oppladbart kunne. Blant andre noxianere som Ambessa, som kommanderer gjennom disiplin, er Briar påminnelsen om at Noxus også produserer styrker ingen helt klarer å kommando over i det hele tatt.