Anivia

Anivia behandler ikke døden som en slutt. Som en bevinget ånd født av is og ubarmhjertig vind har hun gått gjennom syklusen av liv, død og gjenfødelse ofte nok til at Gjenfødelse rett og slett er måten kitet hennes forventer at en kamp skal gå: ta dødelig skade, gå tilbake til et egg, kom tilbake med full helse, og start neste konfrontasjon som om den forrige aldri skjedde.

Vokter først, halvgud nummer to

Rollen betyr mer for henne enn guddommeligheten bak den. Hun bruker sin elementære kraft spesifikt for å stoppe alle som truer hjemlandet hennes, og stammene i nord ser ikke en fjern guddom når de ser på henne, men snarere en beskytter som tilfeldigvis kommanderer selve vinteren. Flash Frost fryser et mål før det eksploderer i en bredere utblåsning, Frostbite gjør ekstra skade på alt som allerede er avkjølt av den isen, og Glacial Storm lar en sakte snøstorm regne over alle som holder seg nær en rede hun allerede har gjort krav på. Crystallize lar henne rett og slett mure igjen en vei i stedet for å kjempe om den, noe hun bruker like fritt til å beskytte sitt eget egg som til å fange en inntrenger.

Et symbol bygget for å ofres

Hun kjemper med forståelsen av at hvert offer nærer neste gjenkomst, og at minnet hennes overlever enhver enkeltstående død, noe som er en merkelig form for trøst for stammene som ser henne både som håp og som et tegn på kommende forandring. Hjemmet hennes i Freljord deles med andre innfødte skikkelser, inkludert Ashe, hvis egen stamme ser til gamle legender på omtrent samme måte som nord ser til Anivia, og Braum, nok en vokterskikkelse det samme harde landet har frembrakt, hver av dem svarer på nordens vedvarende behov for noe verdt å tro på i en lang, hard vinter.