Noxus måler verd gjennom åpne konkurranser om styrke og ambisjon, men ikke all dens makt beveger seg der den kan sees. Black Rose opererer under det synlige hierarkiet, et hemmelig samfunn av magikere som handler med blodmagi, utpressing og innflytelse i stedet for åpen kamp, og former beslutninger fra rom ingen folketelling noen gang lister opp og ingen rivaliserende fraksjon kan kartlegge fullt ut. Medlemmene svarer til hverandre lenge før de svarer til noen general eller guvernør.
Den forskjellen betyr noe i en nasjon som ønsker nesten enhver vei til fremgang velkommen, så lenge den gir resultater. Den som viser seg dyktig nok, har en tendens til å stige uansett metode, og Black Rose har lært å utnytte nøyaktig hvor løst det prinsippet håndheves. Der Darius, Noxus’ hånd, eller Ambessa, krigens matriark, demonstrerer den typen dyktighet som kan vises frem gjennom gatene etter en kamp, trenger et samfunn bygget på hemmelighold en stillere sort: tålmodighet, villledning og innflytelse holdt i beredskap i årevis om nødvendig.
Imperiets liste over magikere og intrigemakere antyder hvor mye rom som finnes for den stillere typen makt å operere ubemerket. LeBlanc, Bedrageren, og Cassiopeia, hvis tittel alene påkaller en slanges omfavnelse, antyder begge et Noxus der identitet og lojalitet kan være like flytende som enhver trollformel som formes for å endre dem. Katarina, Den uhyggelige klingen, viser hvor lett attentat og politikk smelter sammen ved et hoff så konkurransepreget, mens Annie, Det mørke barnet, er bevis på at selv utrent, ukontrollert kraft finner en bruk et sted i imperiets maskineri, enten den vil den bruken eller ikke.
Ingenting av dette gjør Black Rose til en rivaliserende trone. Den har ingen hærer å marsjere med og ingen plass den krever rettmessig, og den har aldri trengt noen av delene. Dens innflytelse virker i stedet gjennom hullene mellom Noxus’ høyere ambisjoner, en påminnelse om at en nasjon så opptatt av synlig styrke fortsatt etterlater rikelig med skygge for noe mer subtilt å vokse uforstyrret i.