Yunara

Århundrer er lenge å vente på en kamp. Yunara tilbrakte sine innestengt i åndeverdenen, hvor hun foredlet teknikken sin med Aion Er’na – et legendarisk relikvie knyttet til Kinkou-ordenen – mens resten av Ionia gikk videre uten henne. Hennes hengivenhet var aldri i tvil; den hadde bare ingen steder å gå før nå.

Ingen av den isolasjonen rokket ved formålet hennes. Løftet hennes om å rense landet for disharmoni og strid vaklet aldri, og det gjorde heller ikke troen som underbygde det – en sjelden form for konsekvens for noen som har vært så lenge borte fra verdenen hun har sverget å beskytte. Det hun vender tilbake til, er imidlertid ikke Ionia slik hun forlot det: en gammel trussel har våknet igjen, og uansett hva hun forberedte seg på i isolasjon, skal det nå testes mot noe virkelig. Som en marksman bygget for vedvarende skade fremfor plutselige utbrudd, bruker hun mana i stedet for energien eller raseriet som er mer vanlig blant raskere angripere – en ressurs som passer bedre til århundrer med tålmodig trening enn noen impulsiv stil ville gjort.

Hennes kampstil kanaliserer den samme disiplinen. Vow of the First Lands, hennes passive, legger til bonus magisk skade på hennes kritiske treff. Cultivation of Spirit øker angrepsfarten og on-hit-skaden hennes mens den sprer angrepene hennes til fiendene i nærheten. Arc of Judgment avfyrer et roterende, skadelig prosjektil som bremser fiender, erstattet av en gjennomtrengende laser når hun går inn i sin Transcendent State — den samme endringen som gjør Kanmei’s Steps, en fartsøkning som gjør henne usynlig for synet, om til Untouchable Shadow, en direkte dash. Transcend One’s Self, hennes ultimate, utløser den tilstanden direkte og skjerper hvert verktøy hun bærer. Det er et kit bygget helt rundt å bli noe større midt i kampen, passende for en kriger som allerede har brukt århundrer på å bli den hun er, og som står adskilt fra mer impulsive ionianere som Hwei og Irelia, hver formet av regionens uro på svært ulike måter.