Lulu

Lulu spør ikke om lov før hun omskriver reglene rundt seg. Yordlen-magen behandler grensene for den fysiske verden som mer et forslag enn en lov, og bøyer dem til drømmelignende former med hjelp fra sin fekompanjong, Pix, som følger henne hvor enn hun vandrer. Der de fleste ser fare i den slags ukontrollerte magi, ser Lulu en mulighet ingen andre ser ut til å være villige til å ta. Hun har aldri sett noen grunn til å forklare seg for folk som ikke ville forstått forklaringen uansett.

Denne overbevisningen — at et snev av fortryllelse gjør verden godt snarere enn vondt — viser seg direkte i hvordan hun kjemper. Hennes passive, Pix, Faerie Companion, avfyrer sine egne søkende prosjektiler hver gang Lulu angriper, selv om skarpsynte fiender kan avskjære dem før de lander. Glitterlance lar Pix og Lulu avfyre matchende prosjektiler som bremser alt de treffer, mens Whimsy like gjerne kan øke farten til en alliert som å forvandle en fiende til en ufarlig, overdimensjonert skapning som ikke kan angripe eller kaste trylleformularer i det hele tatt. Help, Pix! sender kompanjongen hennes av gårde for å skjerme en venn eller plage en fiende i hennes sted, og Wild Growth, hennes ultimate, kan gjøre en alliert kortvarig enorm, kaste nærliggende fiender opp i luften og dele ut en vegg av bonushelse i prosessen.

Lulu kaller Bandle City hjem, et åndelig rike som allerede glir inn og ut av den dødelige verdenen uten å bry seg stort om noens forventninger — et passende territorium for en mage som gjør omtrent det samme med virkeligheten selv. Som en support som like gjerne kan ta mid lane, bringer hun den samme mangelen på respekt for faste regler til rollen sin, sammen med andre yordler som Teemo og Tristana, som hver bøyer Bandle Citys lunefullhet mot svært ulike mål. Mana driver alt sammen, men den egentlige begrensningen på hva Lulu vil forsøke ser ut til å være fantasien snarere enn ressursene.