K'Sante

Nazumah er verdt å kjempe for, og K’Sante har aldri trengt å bli overbevist om det. Oasen ligger som en sjelden grønn flekk midt i det endeløse sanden i Shurima, og dens overlevelse har i årevis avhengte av krigere som er villige til å stå imot de kolossale beistene og Ascended-truslene som lurer i ørkenen utenfor grensene — en ørken som også, gjennom sin lange historie, har fostret monarker like formidabel som Azir.

K’Sante har alltid vært en av Nazumahs hardeste forsvarere, men det var aldri motet han strevde med. Det som fikk ham til å snuble, var stoltheten, og et brudd med en tidligere partner tvang ham til å konfrontere den direkte. Å lede byen sin en dag kommer til å kreve mer enn rå suksess i kamp; det kommer til å kreve ydmykheten til å innse når målbevisst stahet gjør mer skade enn nytte. Den lærdommen har ikke kommet lett, og den er ikke ferdig ennå.

Hans kampstil gjenspeiler den interne dragkampen mellom selvbeherskelse og full forpliktelse. Ntofo Strikes bygger stacks som til slutt utløser en dragende sjokkbølge, Path Maker lar ham absorbere skade før han stormer fremover for å stunne alle i veien, og Footwork gir ham eller en alliert en skjoldet dash ut av fare. All Out, hans ultimate, er øyeblikket der balanseakten tipper helt mot aggresjon — slår en mål gjennom terreng, og forvandler settet hans til noe raskere, hardere og betydelig mindre tilgivende. Hvorvidt det skiftet representerer vekst eller bare nok en tilbakefall til gamle vaner, er passende nok fortsatt noe K’Sante jobber med selv.

Han er bygget som en tank som også kan slåss som en bruiser, og holder toplane på mana i stedet for ressursene som er vanligere for klassen hans. Passiven hans, Dauntless Instinct, markerer fiender for ekstra skade som bare vokser når han forplikter seg til å gå All Out. Hvert lag av designet hans fungerer også som en liten lekse i tålmodighet kontra forpliktelse — holder du igjen for lenge, går øyeblikket over, men presser du for hardt for tidlig, gjør stoltheten resten av skaden på egen hånd.